Forfatterens notat
Kort sagt
The Unread begynte med en liten, vedvarende uro: at den vanskeligste situasjonen å komme seg ut av, ikke er et ødelagt system, men ett som fungerer, er betrodd, og som nesten alltid har rett.
Jeg satte meg ikke fore å skrive om kunstig intelligens. Jeg satte meg fore å skrive om opplevelsen av å bli motsagt av noe som aldri blir sliten, aldri blir flau, og som som regel har rett.
De fleste av oss har opplevd en versjon av det — med en arbeidsgiver, en bank, et sykehussystem. Du er sikker, registeret er ikke det, og samtalen avsluttes høflig.
Romanen fungerer bare hvis Sable virkelig er nyttig. Et system ingen liker, kan bekjempes. Et system alle er avhengige av, kan ikke det, og det er den vanskeligere og mer ærlige situasjonen.
Det var viktig for meg at menneskene i boken som forsvarer det, ikke er dumme. De har gode belegg. Det er poenget.
Fordi minne er det siste beviset et menneske eier privat. Alt annet ved et liv ligger i noen andres system. Når erindringen din mister sin bekreftelse, mister du ikke minnet — du mister retten til å bruke det.
Fordi jeg ville at ideene skulle koste noen noe. Essays kan formulere et problem; en thriller lar et menneske leve inne i det under press, som er en mer krevende test på om problemet er reelt.
Nei. Det beskriver premisset og tankegangen bak, ikke handlingen.
Nei. Ashton Thomas er romanforfatter og skriver kommersiell fiksjon om teknologi, makt, minne, sannhet og menneskelige valg.
The Unread utgis foreløpig kun på engelsk. Oversatte utgaver er ikke annonsert.
Leserregister